www.rilke.de/gedichte/hause.htm
IM ALTEN HAUSE
Im alten Hause; vor mir frei
seh ich ganz Prag in weiter Runde;
tief unten geht die Dämmerstunde
mit lautlos leisem Schritt vorbei.
Die Stadt verschwimmt wie hinter Glas.
Nur hoch, wie ein behelmter Hüne,
ragt klar vor mir die grünspangrüne
Turmkuppel von Sankt Nikolas.
Schon blinzelt da und dort ein Licht
fern auf im schwülen Stadtgebrause.-
Mir ist, daß in dem alten Hause
jetzt eine Stimme "Amen" spricht.
Aus: Larenopfer
Rainer Maria Rilke
I det gamle huset
I et slitt hus; mot fri skue
ser jeg Praha i full bue;
dypt nede råder demringsstund
stille som i en fredfull lund.
Byen blir uklar som skjult bak glass.
Iført hjelm som grønnspettet mager,
høyt og synlig foran meg rager
tårnkuppelen til Sankt Nikolas.
Der og da blinker et lys i prakt
fjernt i det trykkende bybruset. –
Meg lyder fra det gamle huset
en røst som sier „Amen“ med akt.
(gjendiktet: Harald Slaatrem)