www.rilke.de/gedichte/herbst.htm
Herbst
Die Blätter fallen, fallen wie von weit,
als welkten in den Himmeln ferne Gärten;
sie fallen mit verneinender Gebärde.
Und in den Nächten fällt die schwere Erde
aus allen Sternen in die Einsamkeit.
Wir alle fallen. Diese Hand da fällt.
Und sieh dir andre an: es ist in allen.
Und doch ist Einer, welcher dieses Fallen
unendlich sanft in seinen Händen hält.
Aus: Das Buch der Bilder
Rainer Maria Rilke (1875-1926)
Høst
Bladene faller, som utenfra spredt,
som visnet i himmelens fjerne parker;
De faller nedbrutte som bitreste ord.
Og gjennom netter faller også vår jord
ut av stjernerommet mot sin retrett. –
Vi faller alle. Alt som er og var.
Og selv denne hånd er dømt til å falle.
Dog fins én, som evig mildt disse alle
fallende ting i sine hender har.
(gjendiktet: Harald Slaatrem)